onsdag 15. juni 2016

Lett å unngå feil (nr. 2)




La meg ta opp tråden fra innlegget Lett å unngå feil, og legge til flere råd som enkelt rydder problemer av veien! Du husker det nok: mange feil kommer av en uheldig arbeidssituasjon, og har ikke nødvendigvis noe med ditt talent å gjøre…

La oss derfor i kjent stil gyve løs på dette beistet! Mon tro om det ikke egentlig viser seg å være en vindmølle…?


1) "Abstand, bitte!" 

Eller som man sier på norsk: trø meg inkje for nære… For å komme til poenget: når du arbeider på et maleri, så må du huske å gå på avstand med jevne mellomrom! (Dette er minst like viktig for dem som av en eller annen grunn sitter og maler…).
Årsaken er at du slik beholder oversikten; du ser tydeligere hvordan farven eller strøkene du velger påvirker helheten. Kanskje oppdager du i tillegg at proporsjonene ikke stemmer helt likevel?

Husk i tillegg å stå (eller sitte) behagelig! Står/sitter du f.eks. skjevt og blir sliten i ryggen, så går det altså utover konsentrasjonen. Gjør noe med det!





2) Speil, speil på veggen der… 
… hvem er flinkest til å oppdage egne feil i landet her?
Du har sikkert oppdaget at man blir "blind" på sitt eget maleri. Det å se det i speilet, er blandt flere teknikker for å få synet tilbake. Når du ser maleriet ditt i speilet, så blir det nemlig som et "nytt" bilde. Proporsjonsfeil (og annet) blir tydeligere.
Hvis du maler etter modell (levende modell, skulptur/reproduksjon eller stilleben), så kan du i tillegg vri speilet frem og tilbake mens du studerer:

                                           se maleri - se modell - se maleri - se modell - osv… 

Slik kan du "fotografere" både modell og maleri, for så å legge dem "oppå hverandre" i hodet ditt.
Da blir maleriets avvik fra modellen tydeligere.


3) Feil klode? 
Dikteren Sigbjørn Obstfelder mente visstnok han var kommet på feil klode, ettersom ting så "så underlig ut". Jeg sliter tidvis med samme opplevelse selv, idet jeg både titt og ofte snur bildene mine opp-ned, for å bli kvitt den ovennevnte "maleblindhet". Poenget er nok en gang svært enkelt: du ser maleriet som et "nytt" bilde, og frisker derved opp konsentrasjonen og observasjonsevnen.

Du kan selvfølgelig kombinere dette med å se maleriet i speilet… Legg så til muligheten for å se maleriet fra siden (f. eks. i 45-graders vinkel), så blir det hele en nydelig parringsdans!


4) Ikke i helvete!
Munch sa fotografiapparatet ikke kunne medbringes i helvetet, og mente det talte til maleriets fordel. Likevel: mon tro om et slikt apparat ikke kan tas med inn på atelieret? Det er ihvertfall verdt forsøket. Skulle du altså begi deg ut på slike eskapader, så benytt sjansen til å fotografere det maleriet du arbeider med for tiden.
Fordelen med dette er at du kan se maleriet ditt i lite format. Dermed blir det mer konsentrert, og du ser enda bedre hvordan de enkelte delene påvirker hverandre. Kanskje oppdager du f. eks. at bildet er for "bråkete" (= aktivt) på den ene siden?

Alternativt kan man finne frem fuglekikkerten, snu den feil vei - og studere angjeldende maleri. Jeg husker Nerdrum sa: bildet må kunne fungere i lite format.


5) Maleri: flytt deg!
… og om det ikke flytter seg - så får du gjøre det selv. Pass altså på å flytte lerretet opp eller ned, så du hele tiden ser rett på den delen du arbeider med. Dette kan jo spesielt være et problem når man arbeider med store/større lerreter. Jeg var inne på dette i Lett å unngå feil (innlegget jeg refererte til øverst): stå slik at ansiktet ditt og lerretet utgjør parallelle linjer. Men husk altså å flytte opp eller ned!

Eksempel: du maler overkroppen på en akt. Når du skal ta for deg føttene, så hever du ikke lerretet. Resultatet blir at du gir bena og føttene gale proporsjoner, fordi du så dem i forkortning ovenifra…

5a) 
Det går også simpelthen an å plassere lerretet oppå et annet lerret - f. eks. hvis staffeliet ikke går høyt nok opp.



6) Ikke flytt deg!
Til sist: husk å stå på samme sted hver gang, slik at du står likt i forhold til lerretet hver gang. Hvis du glemmer dette, så er det lett å tro at du f. eks. har målt proporsjonene feil - mens den eneste "feilen" du  bokstavelig talt har gjort  er å forandre ståsted

Noen markerer egen benstilling med teip - for ikke å nevne hvordan de gjør det samme med  aktmodellen, som om de ønsket å forsyne vedkommendes føtter med flytevester.
Til dette er å si: vær sterk i troen! Velg heller den smale sti, og forsøk å leve et teipfritt liv - blandt annet fordi du kan spare opptil flere kronestykker i året.
… i tillegg øver du deg også opp til en større bevissthet rundt det du gjør! Teip kan lett bli en hvilepute, slik at du ikke ser nøye nok etter om du står korrekt i forhold til modellen. Du lærer deg også å tenke på flere ting samtidig, og nettopp dét kjennetegner den profesjonelle. Slik opparbeider du deg en større "sjekkliste" over ting du kan kontrollere for å unngå feil.


Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv.






1 kommentar:

  1. Nyttige råd, dette, og velkjent problematikk for den som har erfaring med å male etter levende modell. Skjerpende.

    SvarSlett