onsdag 8. juni 2016

Belysning av modellen



De fleste oppfatter ikke belysning av modellen som et problem - noe som er et stort problem!
Selv tilstreber jeg en så optimal belysning som mulig på mine kurs, for å innprente dette i mine elever.

For: om man ikke lyssetter modellen skikkelig, så får man heller ikke lys- og skyggepartier å arbeide med. Resultatet blir et "flatt" ansikt. Skygger gir modellen mer volum!
Skygger gjør det også "lettere" å male, ettersom man tydeligere ser front og side på f. eks. nesen. Mørke partier i et ansikt har dessuten den fordel at de lyse partiene automatisk blir lysere, pga simultankontrasten. Da bruker man ikke for mye hvitt i ansiktets lyse deler.

En av mange viktigste ting jeg lærte som elev av Odd Nerdrum, var det å bokstavelig talt opphøye modellen. Dette gir motivet en uvurderlig tilleggsdimensjon: se hvor fantastisk mennesket er!
Gjør hverdagen grandios!
På fotografiet ovenfor ser dere følgelig at jeg har latt modellen sitte oppå en stol - oppå et bord. Dette kan selvfølgelig bli noe vel spennende, så ideelt sett burde jeg ha et større bord/podium.


Det neste jeg tenker på, er det rent litterære ved motivet. Jeg mener det kan bli mer "handling" om modellen holder hånden opp. Når modellen holder hånden opp, så kan hun jo logisk nok flytte den ned igjen (f. eks.). Konsekvensen kan bli at tilskueren oppfatter maleriet som mer levende - om det er godt nok malt, selvfølgelig…


Så til belysningen! De som har gått på mine kurs, kjenner godt til valørhierarki. Kort fortalt: pass på at ikke alle lyse partier blir like lyse, eller at alle mørke partier blir like mørke. Valørhierarki er et begrep (eller en knagg) som jeg har kommet på, for at man lettere skal huske på dette.
Det jeg altså legger merke til nå, er at belysningen er for flat. De forskjellige lyse delene er faktisk "like lyse", eller ihvertfall temmelig like.  

Jeg ordner en skygge som faller over kropp og hender. Dette fordi jeg ønsker fokus på ansiktet og blikket. Skygge passifiserer, slik at de lyse partiene trer bedre frem (og gløder mer).

Her er det imidlertid mange alternativer!
La oss si at du mottar et portrettoppdrag fra en gartner. Hva med å legge ansiktet i skygge, og la lyset falle på jordflekkete hender? Slik kan du understreke modellens yrke.
Det kunne også hende at du vil fremstille en person etter et stort tap. Kanskje du også da lar lyset treffe to åpne hender, nå med den hensikt å understreke "tyngden" i dem…?

Poenget er at lyssetting er en uvurderlig ingrediens for malende historiefortellere!


Jeg har altså valgt å fokusere på ansiktet/øynene, og legger kropp/hender i skygge. Slikt gjør du lett, f. eks. ved å sette opp et lerret på et annet staffeli. Flytt det slik at lys/skygge faller etter ønske.



Belysning gjelder jo også maleren, noe jeg har vært inne på tidligere (ikke mal i motlys!). Her står jeg foran staffeliet. Nå blir ikke belysningen motlys for meg, men lyset er likevel noe irriterende for øynene der det kommer inn fra venstre.


Løsningen jeg har valgt, er å skru opp såkalte kirschstenger i taket. I klypene fester jeg så et tøystykke.



Jeg kan deretter trekke tøystykket etter ønske. Et voilá! Jeg oppfatter farvene og valørhierarkiet mer presist - både på modellen og mitt eget lerret!


Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv




3 kommentarer: