onsdag 30. mars 2016

Ikke brenn ned huset ditt! Om linolje og filler...

                                                  Fille med maling og en god del linolje - kan være lurt å kaste denne… 

I dette innlegget vil jeg anbefale deg å ikke brenne ned huset ditt!

La meg forklare… Jeg er en dedikert tilhenger av malefiller. Følgelig råder jeg mine elever til å bruke filler mer aktivt når de står foran staffeliet. Helst bruker jeg bomullsfiller, typisk fra t-skjorter eller sengetøy. Når jeg så skal male, tar jeg penslene opp fra malekaret, tørker av dem på kanten, før resterende linolje suges opp i en fille.
Men jeg bruker selvfølgelig fillene under selve maleøkten også! Da tørker jeg gjerne penslene på dem, hvis jeg f. eks. skal påføre malingen mer kontrollert (ikke for tykt). Kanskje ødelegger jeg t.o.m. noe som var bra; følgelig dypper jeg fillen i malemedium (som inneholder linolje) for å vaske feilen vekk.

Vel - vi gjør jo alle feil… Men det er én feil man ikke bør utsette seg for! Jeg minner stadig om det på mine kurs, men tar alltids en "kontrollrunde" når kurset slutter for dagen. Det finnes nemlig noen som krøller oljefylte filler sammen. Andre bretter t.o.m. fillene pent sammen og legger dem inni små, gjennomsiktige plastposer!

Mon tro om det er en god idé? Nei, det er nok ikke det…


                                                                                 Ikke bra 1: Sammenbrettet fille. 

For om det er ett sted man bør glemme sin gode oppdragelse, så er det i omgang med oljefiller!
Du bør ikke under noen omstendigheter brette eller krølle oljefylte filler sammen, for at det skal se ryddig ut rundt deg. Linolje fordunster nemlig, og hvis avgassene ikke slipper fri så igangsettes varmeutvikling; på et tidspunkt kan fillen begynne å brenne. Linolje er nemlig selvantennelig!


                                                                     Ikke bra 2: sammenkrøllet fille i lukket pose.

Du vil også kunne høre historier om dette i forbindelse med oppussing av hus. Eierne har f. eks. oljet et gulv. Fornøyde med resultatet puttes alle de oljedynkede fillene ned i spannet. Dagen etter er huset brent ned, fordi oljegassene ikke slapp fri…
Les mer om det i denne lenken til råd fra Storebrand forsikringsselskap.


     Ikke bra 3 (oppfinnsom variant): 
        sammenbrettet fille, stappet ned i malekopp full av malemedium. 

Men man trenger ikke kaste en fille såsnart den har fått en liten oljeflekk på seg! Som det nevnes i ovennevnte artikkel, så kan man simpelthen tørke fillene ved å brette dem ut og henge dem opp. Da slipper jo avgassene fri, og det blir ingen varmeutvikling.
Tørkingen kan foregå innendørs, f. eks. på staffeliet - sålenge fillen ikke er virkelig våt av olje.
Det er selvfølgelig også et spørsmål om hvor mye lukt man vil ha; mange har jo ikke et adskilt malerom/atelier.

Hvis man virkelig vil være trygg, så tørker man fillene (utbrettet) ute.


                                                                      Fillen brettes helt ut og henges f. eks. slik… 
                                                      Denne fillen er ikke så oljedynket som den avbildet øverst, 
                                                       og klarer seg godt til dagen etter - sålenge den får nok luft. 


Hvis fillen virkelig er møkkete/bløt, så bør den kastes etter endt maleøkt. Hvis man kaster filler i vanlige (utestående) søppelbøtter, så væt dem med vann først! Tenk spesielt på dette når det begynner å bli varmt i været.

Andre muligheter er å kjøpe en beholder for ildsfarlig avfall. Det koster selvfølgelig en liten ukelønn, og kan bl.a. finnes her. Rådene fra Storebrand tilsier at man likevel ikke oppbevarer fillene lenge i beholderen, men kaster/brenner dem utendørs relativt raskt. Og det kan være lurt at også filler som kastes i slike beholdere, vætes med vann først.
Noen brenner fillene i ovnen hjemme, men jeg er relativt usikker på hvor lurt det er - med tanke på pipebrann... Oljefylte filler er imidlertid utmerkede når det gjelder å få igang bål utendørs!

Velkommen i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv.



onsdag 23. mars 2016

Tips: oppbevaring av pensler!


mine kurs ser jeg ofte konsekvensene av å vaske pensler med såpe. Vel, for å si det rett ut:
slik vask har ført horder av pensler til en altfor tidlig, stiv og bustete død!
Dette bloginnlegget er følgelig viet penselen - malerens forlengede arm, og den laveste blandt denne verdens krumbøyde treller….…

De stakkars penslene blir nemlig tørre, harde og "sprø" av overdreven hygiene. Mon tro om ikke du selv blir sprø av motvillige arbeidsredskaper? Joda, det er fint med slitte, avrundede pensler - deres myke kanter har noe hjemmevant over seg som minner om nybakt brød.
Men de trenger jo ikke alle å gå ut i spagaten! Da mister man jo klarhet i linjen når man maler; kontrastene forsvinner. Dessuten: de bør vel bli slitte av det å male - ikke vask…?

Et tilleggsproblem er at såpe kan bli liggende igjen i penselen. Da kan såpens fordel bli en bakdel:
den løser opp maling! La deg dog ikke skremme av dette, for det er nok ikke store mengdene vi snakker om (ihvertfall hvis man skyller godt med vann).

Men man kan jo like godt bytte strategi, hvis man ønsker at maleriene skal vare lenger.
Løsningen er heldigvis like enkel som den er genial! Og hva mer er: du sparer penger på dette!


Du trenger simpelthen:

• Ett (eller flere) malekar. Ja, jeg mener slike som man bruker til maling av hus
  - ikke et spesiallaget stativ som du kjøper dyrt i utstyrsbutikken…
linolje (tørker langsomt).
• Pensler

Støtt så opp malekaret litt i bakkant, så oljen samler seg fremst i karet. Her kommer vi til en annen fordel med denne praksisen: penslene ligger istedetfor å stå. Da går de ikke ut i spagaten!
Det er også en fordel at penslene hele tiden mettes med samme medium (olje). Da holder de seg mykere og mer spenstige. Når du har malt, så trenger du kun å tørke av dem med en fille, for så å legge dem i oljebad; dermed slites penslene mindre! Dette er spesielt en fordel for finhårspensler.


Pass på:

• Linoljen vil nødvendigvis dunste (avgi lukt).

• Linoljen vil med tiden tørke.
Hvis det går lang tid mellom hver gang du maler, så risikerer du at penslene blir gjengrodde av svært seig linolje. Man kan alltids løse opp oljen med et sterkt løsningsmiddel - men da blir jo penslene bokstavelig talt utslitte av "redningsaksjonen", og man er tilbake til start…


Moralen er: ta vare på alt som har hår! For hva er vel pensler, om ikke sjelesorgens sherpaer…?


Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv.

torsdag 17. mars 2016

Tips: mørk bakgrunn gir lysere farver.



Hvis du har gått på mine kurs, så vil du kjenne igjen temaet for dette innlegget. Denne gangen skal det  nemlig handle om nedtoning av lerretet før vi begynner å male - også kjent som Imprematura. Vi snakker om å tone ned lerretet med et tynt, "luftig" lag maling. Det kan nesten se ut som om man legger over et lag akvarellmaling. 

Poenget med denne teknikken er å "klemme" mer lys ut av farvene. Følgelig blir det enda viktigere å gjøre dette hvis man maler på et hvitt lerret. 
På kursene mine pleier jeg å illustrere dette med følgende eksempel: hvis jeg holder min pekefinger fremfor et hvitt lerret, så ser fingerens farve mørk ut. Men… hvis jeg holder den foran en mørk genser - så ser den lys ut. Altså: et mørkt lerret får hudfarven min til å virke lysere. 
Dette fenomenet kalles også simultankontrast, som simpelthen betyr at selv om farven selv er uendret, så virker den anderledes på grunn av tilstøtende farver. 

Under mine helgekurs så bør vi komme relativt kjapt igang. Det er grunnen til at jeg bruker akryl til imprematuraen. Iløpet av et par minutter er den tørr. Jeg bruker alltid Daler Rowneys Raw Umber, i serien System 3. Den har nummer 247, som du ser av bildet i begynnelsen på dette innlegget (fotografert hos farvehandelen Agerup, rett ved Colosseum kino). Daler Rowneys Raw Umber føres av alle Torso-butikker, og gir en "nøytral", lettere grålig farve. Problemet med andre rå umbraer kan være at de enten er for grønnlige eller for rødlige. 
Når jeg maler selv, så blander jeg farve inn i en preparatur som jeg lager selv (basert på linolje). Men hvis jeg likevel skulle malt på et hvitt lerret, så ville jeg på mitt eget atelier brukt en blanding av terpentin og oljemaling. Dette blir imidlertid vanskelig på kursene mine, hvor man kan være opptil 12 personer i samme lokale, noe som ville gitt svært mye terpentindunst… 

Men nok prat - hvordan gå frem…? 



 1: Du trenger

    • beholder til vann
    • bred pensel
    • lerret

Mal først lerretet med kun vann. Da ser du hvor mye lerretet suger, og følgelig hvor mye vann du må mette det med før du tilsetter farven. Produsentene forteller jo aldri hva preparaturen består av, så man kan oppleve alt fra at vannet nesten ikke trekker inn i lerretet - til at det trekker svært raskt inn. 
Hvis vannet nesten ikke trekker inn: puss over med sandpapir! Hvis det trekker svært raskt inn: tilsett mer vann.
Men lerretet skal jo ikke være en erstatning for badekaret ditt, så la ikke vannet renne over…!



2: Legg på en klatt maling! 



Jeg la senere på litt mer enn det du ser på bildet. 



3: Smør utover… 


Her trenger du ikke finmale… Ta litt og litt på penselen, og smør så utover til alle kanter. 
Det er lurt å hente stadig mer farve inn i penselen. Årsaken er at maling kan "gjemme" seg inni penselen hvis du lar penselen svelge hele klatten med en gang. 



4: Slik bør det se ut til slutt: 


Når du har dekket hele lerretet, så kan du gå over med kjappe, lange strøk. Da får du en fin luftighet i malingslaget. Dette laget skal altså ikke være heldekkende ("opakt")! Mye av poenget er at du kan bruke lerretsfarven (og dens luftighet) som en integrert del av maleriet. Mer om det i et senere innlegg… 

Farven på imprematuraen kan selvfølgelig tilpasses motivet. Noen tips: 
• Mer gylden imprematura hvis motivet har mye blått i seg (f. eks. sommerlandskap med mye himmel). 
• Brunrødlig imprematura hvis motivet har mye grønt i seg (f. eks. et skogsmotiv). 

Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv.