onsdag 22. juni 2016

Galleri Skredsvig i Eggedal!

Fra åpningen. Foto: Britt Elisabeth Hauge.

Så er det endelig åpnet! Galleri Skredsvig i Eggedal er viet arbeidene til Christian Skredsvig (1854-1924).  Dette muséet har jeg hørt mye om over flere år, og til slutt lyktes det den utrettelige Hege Christina Skredsvig å ordne finansieringen. Og siden du spør: ja, Hege Christina er i slekt med salige Skredsvig selv.
De to første bildene denne uken viser hvordan galleriet/muséet ser ut utenifra. Det øverste bildet ble tatt på åpningsdagen, lørdag 18. juni. Gå til skredsvig.no for informasjon om åpningstider, veikart og lignende!

Se også innslag om galleriet på NRK.

                                                       Galleriet fra siden. Foto: Hagan

Galleriets utseende er basert på en tidligere låve, for å gli best mulig inn i helheten. Og for dem som ikke har vært oppe i Eggedal før: det er altså plassert umiddelbart bak Skredsvigs hjem Hagan, som i flere år har vært et museum ("kunstnerhjem"), åpent for publikum. Her får du altså "i pose og sekk", om du tar turen innom iløpet av sommeren.


                                          Hege Christina Skredsvig foran Hagan. Foto: skredsvig.no.

Hjemmet hans er nemlig et "kråkeslott", som oldebarnet kaller det. Guidede turer viser deg bl.a. den trivelige, mørke spisestuen foruten Skredsvigs eget atelier. Jeg har selv opplevd å male der en gang - for et deilig lys fra takvinduene!

                                          Christian Skredsvigs atelier. Foto: Jan-Ove Tuv.


                                          Christian Skredsvigs spisestue. Foto: Jan-Ove Tuv.


Det er nemlig på grunn av Hege Christina Skredsvig at Helene Knoop og jeg nå på syvende året holder Friluftsskolen  på vollen foran oldefarens hjem. Se filmen fra Friluftsskolen 2012 på Youtube!
Bli med i år, og få gratis omvisninger på kjøpet - både i hjemmet og galleriet. Knoop eller jeg viser om i galleriet, og påpeker håndverksmessige kvaliteter ved maleriene.


Galleriet fra siden. Foto: Hagan


Og for noen malerier! På dette fotografiet, tatt før åpningen, så får du et visst inntrykk av dimensjonene. Dette er storslagent og profesjonelt lagt opp. Klart: det må til, når man vil låne inn et svært verk som Menneskenes sønn fra Nasjonalgalleriet! 
For ikke å snakke om lånet av Gutten med seljefløyten… Selv har jeg sett det én gang tidligere, på jubileumsutstillingen som for noen år siden var å se i Drammens museum (i tillegg til Kristiansand). For en overraskelse! Verket ble skapt på Fleskum, så og si rett etter hans retur til Norge. Under hans utenlandsopphold laget han flere solide ting, men dette har passet ham som hånd i hanske. Jeg husker hvor bløtt - men samtidig stramt - gjerdet bak gutten var malt. Og lyset på andre siden av vannet. Vellykkede strøk, hvor lys, farve og avstandsbeskrivelse møtes i skjønn forening! Jeg gleder meg til å se det igjen. 

                                      
                                                       Gutten med seljefløyten. Foto: Britt Elisabeth Hauge.

Men selvfølgelig må man få med seg Menneskenes sønn. Ja, hvordan kan man i det hele tatt unngå å legge merke til dette svære beistet av et maleri? Her viser Skredsvig sine aspirasjoner som historieforteller - selv om Hege Christina Skredsvig har fortalt meg at han egentlig skulle utdanne seg til kumaler! 
Det er for øvrig oldebarnet dere ser på fotografiet her. I kjent stil snakker hun om hans bilder. Det er nok også mulig du får oppleve hennes omvisninger i kunstnerhjemmet også! 

                                       
                                                         Galleriet fra siden. Foto: Hagan

Ta også en titt på Ungdomsfest i Eggedal… 



Galleriet fra siden. Foto: Hagan

For ikke å glemme Aften på fjellet! Nydelig hvordan Skredsvig har temperert farvene i dette mindre bildet. Gråfarven, malerens mest intime allierte, har her gjort jobben sin forbilledlig - nemlig som atmosfæreskapende element! 


                                                        Galleriet fra siden. Foto: Hagan

Dessuten er en ny bok ute! Nå slipper du å skalle hodet i dørbjelken på det lille stabburet idet du kaster deg frem for å meske deg i Skredsvigprodukter. Anbefales!

                                          Poesi, den nye boken om Christian Skredsvig! Foto: Marit Oddveig Eggen. 


Og dette lengter jeg allerede etter å prøve ut: Café 1889… Oppkalt etter året Skredsvig malte Gutten med seljefløyten, om jeg har forstått det riktig. 
Lurer på hvordan caféens enkle retter smaker? Det ryktes også at man får servert kaffe, kaker o.l. …!


Café 1889. Foto: Sigdal kommune

Og velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv.

PS! Friluftsskolen 2016 går altså av stabelen på syvende året denne sommeren, 02.-07. august. Det er fortsatt noen ledige plasser, og du kan gå tredagers- eller seksdagerskurs. Knoop og jeg justerer undervisningen etter de forskjellige elevenes nivåer. Det viktigste er ønsket om å lære! 

Du finner kursbeskrivelsen på Facebook, eller på min hjemmeside malekurstuv.no.  
Noen bilder fra tidligere kurs: 
                                                    
                                                 
                                                                       Friluftsskolen: Elever i arbeid foran Hagan

                                                  
                                                                       Friluftsskolen: utsikt over Eggedal. 


                                                         Friluftsskolen: Helene Knoop gir tilbakemelding til elever…


                                                         Friluftsskolen: jeg gir tilbakemelding til elever…


onsdag 15. juni 2016

Lett å unngå feil (nr. 2)




La meg ta opp tråden fra innlegget Lett å unngå feil, og legge til flere råd som enkelt rydder problemer av veien! Du husker det nok: mange feil kommer av en uheldig arbeidssituasjon, og har ikke nødvendigvis noe med ditt talent å gjøre…

La oss derfor i kjent stil gyve løs på dette beistet! Mon tro om det ikke egentlig viser seg å være en vindmølle…?


1) "Abstand, bitte!" 

Eller som man sier på norsk: trø meg inkje for nære… For å komme til poenget: når du arbeider på et maleri, så må du huske å gå på avstand med jevne mellomrom! (Dette er minst like viktig for dem som av en eller annen grunn sitter og maler…).
Årsaken er at du slik beholder oversikten; du ser tydeligere hvordan farven eller strøkene du velger påvirker helheten. Kanskje oppdager du i tillegg at proporsjonene ikke stemmer helt likevel?

Husk i tillegg å stå (eller sitte) behagelig! Står/sitter du f.eks. skjevt og blir sliten i ryggen, så går det altså utover konsentrasjonen. Gjør noe med det!





2) Speil, speil på veggen der… 
… hvem er flinkest til å oppdage egne feil i landet her?
Du har sikkert oppdaget at man blir "blind" på sitt eget maleri. Det å se det i speilet, er blandt flere teknikker for å få synet tilbake. Når du ser maleriet ditt i speilet, så blir det nemlig som et "nytt" bilde. Proporsjonsfeil (og annet) blir tydeligere.
Hvis du maler etter modell (levende modell, skulptur/reproduksjon eller stilleben), så kan du i tillegg vri speilet frem og tilbake mens du studerer:

                                           se maleri - se modell - se maleri - se modell - osv… 

Slik kan du "fotografere" både modell og maleri, for så å legge dem "oppå hverandre" i hodet ditt.
Da blir maleriets avvik fra modellen tydeligere.


3) Feil klode? 
Dikteren Sigbjørn Obstfelder mente visstnok han var kommet på feil klode, ettersom ting så "så underlig ut". Jeg sliter tidvis med samme opplevelse selv, idet jeg både titt og ofte snur bildene mine opp-ned, for å bli kvitt den ovennevnte "maleblindhet". Poenget er nok en gang svært enkelt: du ser maleriet som et "nytt" bilde, og frisker derved opp konsentrasjonen og observasjonsevnen.

Du kan selvfølgelig kombinere dette med å se maleriet i speilet… Legg så til muligheten for å se maleriet fra siden (f. eks. i 45-graders vinkel), så blir det hele en nydelig parringsdans!


4) Ikke i helvete!
Munch sa fotografiapparatet ikke kunne medbringes i helvetet, og mente det talte til maleriets fordel. Likevel: mon tro om et slikt apparat ikke kan tas med inn på atelieret? Det er ihvertfall verdt forsøket. Skulle du altså begi deg ut på slike eskapader, så benytt sjansen til å fotografere det maleriet du arbeider med for tiden.
Fordelen med dette er at du kan se maleriet ditt i lite format. Dermed blir det mer konsentrert, og du ser enda bedre hvordan de enkelte delene påvirker hverandre. Kanskje oppdager du f. eks. at bildet er for "bråkete" (= aktivt) på den ene siden?

Alternativt kan man finne frem fuglekikkerten, snu den feil vei - og studere angjeldende maleri. Jeg husker Nerdrum sa: bildet må kunne fungere i lite format.


5) Maleri: flytt deg!
… og om det ikke flytter seg - så får du gjøre det selv. Pass altså på å flytte lerretet opp eller ned, så du hele tiden ser rett på den delen du arbeider med. Dette kan jo spesielt være et problem når man arbeider med store/større lerreter. Jeg var inne på dette i Lett å unngå feil (innlegget jeg refererte til øverst): stå slik at ansiktet ditt og lerretet utgjør parallelle linjer. Men husk altså å flytte opp eller ned!

Eksempel: du maler overkroppen på en akt. Når du skal ta for deg føttene, så hever du ikke lerretet. Resultatet blir at du gir bena og føttene gale proporsjoner, fordi du så dem i forkortning ovenifra…

5a) 
Det går også simpelthen an å plassere lerretet oppå et annet lerret - f. eks. hvis staffeliet ikke går høyt nok opp.



6) Ikke flytt deg!
Til sist: husk å stå på samme sted hver gang, slik at du står likt i forhold til lerretet hver gang. Hvis du glemmer dette, så er det lett å tro at du f. eks. har målt proporsjonene feil - mens den eneste "feilen" du  bokstavelig talt har gjort  er å forandre ståsted

Noen markerer egen benstilling med teip - for ikke å nevne hvordan de gjør det samme med  aktmodellen, som om de ønsket å forsyne vedkommendes føtter med flytevester.
Til dette er å si: vær sterk i troen! Velg heller den smale sti, og forsøk å leve et teipfritt liv - blandt annet fordi du kan spare opptil flere kronestykker i året.
… i tillegg øver du deg også opp til en større bevissthet rundt det du gjør! Teip kan lett bli en hvilepute, slik at du ikke ser nøye nok etter om du står korrekt i forhold til modellen. Du lærer deg også å tenke på flere ting samtidig, og nettopp dét kjennetegner den profesjonelle. Slik opparbeider du deg en større "sjekkliste" over ting du kan kontrollere for å unngå feil.


Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv.






onsdag 8. juni 2016

Belysning av modellen



De fleste oppfatter ikke belysning av modellen som et problem - noe som er et stort problem!
Selv tilstreber jeg en så optimal belysning som mulig på mine kurs, for å innprente dette i mine elever.

For: om man ikke lyssetter modellen skikkelig, så får man heller ikke lys- og skyggepartier å arbeide med. Resultatet blir et "flatt" ansikt. Skygger gir modellen mer volum!
Skygger gjør det også "lettere" å male, ettersom man tydeligere ser front og side på f. eks. nesen. Mørke partier i et ansikt har dessuten den fordel at de lyse partiene automatisk blir lysere, pga simultankontrasten. Da bruker man ikke for mye hvitt i ansiktets lyse deler.

En av mange viktigste ting jeg lærte som elev av Odd Nerdrum, var det å bokstavelig talt opphøye modellen. Dette gir motivet en uvurderlig tilleggsdimensjon: se hvor fantastisk mennesket er!
Gjør hverdagen grandios!
På fotografiet ovenfor ser dere følgelig at jeg har latt modellen sitte oppå en stol - oppå et bord. Dette kan selvfølgelig bli noe vel spennende, så ideelt sett burde jeg ha et større bord/podium.


Det neste jeg tenker på, er det rent litterære ved motivet. Jeg mener det kan bli mer "handling" om modellen holder hånden opp. Når modellen holder hånden opp, så kan hun jo logisk nok flytte den ned igjen (f. eks.). Konsekvensen kan bli at tilskueren oppfatter maleriet som mer levende - om det er godt nok malt, selvfølgelig…


Så til belysningen! De som har gått på mine kurs, kjenner godt til valørhierarki. Kort fortalt: pass på at ikke alle lyse partier blir like lyse, eller at alle mørke partier blir like mørke. Valørhierarki er et begrep (eller en knagg) som jeg har kommet på, for at man lettere skal huske på dette.
Det jeg altså legger merke til nå, er at belysningen er for flat. De forskjellige lyse delene er faktisk "like lyse", eller ihvertfall temmelig like.  

Jeg ordner en skygge som faller over kropp og hender. Dette fordi jeg ønsker fokus på ansiktet og blikket. Skygge passifiserer, slik at de lyse partiene trer bedre frem (og gløder mer).

Her er det imidlertid mange alternativer!
La oss si at du mottar et portrettoppdrag fra en gartner. Hva med å legge ansiktet i skygge, og la lyset falle på jordflekkete hender? Slik kan du understreke modellens yrke.
Det kunne også hende at du vil fremstille en person etter et stort tap. Kanskje du også da lar lyset treffe to åpne hender, nå med den hensikt å understreke "tyngden" i dem…?

Poenget er at lyssetting er en uvurderlig ingrediens for malende historiefortellere!


Jeg har altså valgt å fokusere på ansiktet/øynene, og legger kropp/hender i skygge. Slikt gjør du lett, f. eks. ved å sette opp et lerret på et annet staffeli. Flytt det slik at lys/skygge faller etter ønske.



Belysning gjelder jo også maleren, noe jeg har vært inne på tidligere (ikke mal i motlys!). Her står jeg foran staffeliet. Nå blir ikke belysningen motlys for meg, men lyset er likevel noe irriterende for øynene der det kommer inn fra venstre.


Løsningen jeg har valgt, er å skru opp såkalte kirschstenger i taket. I klypene fester jeg så et tøystykke.



Jeg kan deretter trekke tøystykket etter ønske. Et voilá! Jeg oppfatter farvene og valørhierarkiet mer presist - både på modellen og mitt eget lerret!


Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv