Male etter foto?

                                                                 Fra mitt atelier: Grå mursten


Fotografiet ovenfor er fra mitt atelier, og viser et stillebenoppsett - med mursten, etter Nerdrums forbilde. En idé til et av mine kurs…?

Fokuset denne uken ligger imidlertid annetsteds, nemlig hos noe grunnleggende jeg lærte i min tid som elev av Nerdrum. Vi snakker om bruk av levende modell. Man skulle tro det var vanlig hos figurative malere, men det er ikke nødvendigvis det.

Per Lundgren, en tidligere Nerdrumelev, fortalte at amerikanske malestudenter gjerne spurte om Nerdrum virkelig brukte levende modeller. Maler han ikke fra foto?

Jeg ser også på mine kurs at elever ofte tar fotografier av motivet, med den hensikt å male videre hjemme. Mitt svar er alltid: jeg anbefaler ikke å male etter foto.

Det er hovedsakelig fem årsaker til dette:


1: Fotografier fordreier perspektivet. 
Mange tenker kanskje ikke over dette, men fotografier gjengir ikke virkeligheten "nøyaktig". Man kan relativt fort se om et maleri er basert på foto. Hvis man maler et menneske, så gir det seg for eksempel utslag i et kjempestort hode og bittesmå føtter.
La ikke uttrykket "fotografisk nøyaktig" narre deg!


2: Fotobasert maleri blir ofte stivt og overdetaljert.
Dette er en konsekvens av at fotografi er en mekanisk kopi av motivet. Alt er jo så "perfekt tegnet" i et fotografi, så kanskje man føler en forpliktelse til å være "like god"?
Dessuten rører jo ikke modellen på seg, så man har gooood tid til å få med alle detaljene…!
Resultatet kan bli harde og urørlige figurer.

En variant av dette er at alt blir like "tåkete" malt. Fotografier kan jo også være svært uskarpe, f. eks. hvis man ikke er stø på hånden, eller hvis motivet beveger seg.
Men uansett om maleriet blir for stivt eller for "tåkete", så blir problemet at alt males på samme måte. Og når man ikke får nok variasjon i hvordan malingen er påført, så virker resultatet mindre levende.


3: Fotografier fanger ikke farvene. 
Ganske enkelt. Man får simpelthen ikke nok informasjon, noe som selvfølgelig påvirker resultatet.


4. Fotografier kan gjøre deg til kopimaskin istedetfor poet.
Fotografiet har i vår tid rykte for å være en standard for hva som er "sant". Dette tror jeg kan begrense mange som maler etter foto, fordi det blir så tydelig at man f. eks. har valgt "feil" farve - i forhold til dem man ser på fotografiet. Farvene vil jo ikke endre seg på fotografiet, og blir likesom en autoritet på hva som er korrekt eller galt.
Følgelig sitter man kanskje "med hjertet i halsen" og lage maleriutgaver av fotografier, istedetfor å gi motivet den maleriske variasjonen som er nødvendig.


5. Fotografier fanger ikke formene. 
Har jeg så malt etter foto selv? Ja, en gang mottok jeg et portrettoppdrag hvor modellen var død.
Følgelig var fotografi av vedkommende eneste løsning, men jeg gjorde bevisst få "maleriske
krumspring".
Årsaken? Fotografiet fanger ikke volumene godt nok, noe som ikke lot meg forstå hvordan ansiktet egentlig så ut. For: når jeg begir meg ut på mer malerisk variasjon (tykt/tynt, lange/korte strøk, osv), så beskriver jeg jo hvordan selve huden ser ut, men også selve fysiognomien. Da kan det hende at jeg legger til informasjon som egentlig ikke er der. Resultatet kan i så fall bli at portrettet ikke ligner på modellen (og i dette tilfellet er virkelig fotografiet autoritet på likhet…).
Joda, en profesjonell fotograf kan ta bilder som har en god del informasjon! Men ofte maler folk etter øyeblikksfotografier de har tatt selv. Slike fotografier kan ha stor affeksjonsverdi, men gir ikke nødvendigvis nok informasjon til en maler.

Jeg har også brukt fotogrunnlag i andre portrettoppdrag. Men da har jeg kommet så langt at formene og farvene er på plass. Fotografiet blir i de tilfellene "huskelapper" som jeg bruker når jeg gjør de siste endringene (hva jeg kaller "sminking").

Fordelene med å male etter naturen? 

Når du maler etter naturen, så maler du gjerne i flere omganger. Plutselig kan lyset endre seg litt, eller modellen sitter kanskje litt anderledes en forrige gang. Det kan bli verdifullt! Er du årvåken, så ser du jo noe du ikke oppfattet forrige gang. Slike opplevelser kan bli avgjørende for forbedringen av maleriet ditt. Det kan hende at slike øyeblikk gir deg mer (eller bedre) informasjon enn du tidligere hadde.
Kanskje blir maleriet bedre av å endre farven ifølge noe du ikke så i begynnelsen? Her blir kontrasten til "fototenkning" tydelig, ettersom det er lett å tenke at slike endringer blir "feil".
Dette poenget blir spesielt tydelig når man maler landskap ute. Endringer i lyset kan understreke noe i motivet som du ikke vektla ved oppstart. Plutselig får motivet et poeng!

Det å male etter naturen gir deg simpelthen mer informasjon.

Dessuten: hvis du bruker levende modell, så finstemmes kontakten mellom deg og motivet. Du må tenke på hvordan du står i forhold til modellen (og lerretet!), og blir mer oppmerksom på hvordan modellen sitter.

Det kan igjen gjøre det lettere å be modellen endre litt på stillingen, noe som kan gi mer liv og energi til motivet. Hvis du maler etter fotografi, så er det lett å låses fast i at motivet må se akkurat slik ut…
Hvor mye har ikke store mestere endret på sine komposisjoner!!!


Har du ikke modell? Forslag!


1) Mal et selvportrett. 
Sett opp et speil, og lyssett deg slik at du får kontraster i ansiktet. Mange har nok en psykologisk sperre på det å male seg selv (rynker er en mye brukt unnskyldning!).
Men tenk på det slik: ansiktet du ser i speilet er simpelthen en hvilkensomhelst modell! Dessuten blir du dyktigere til å male av å bruke modell istedetfor foto.


2) Mal hverandre.
Tilhører du et malefellesskap, eller kjenner andre som maler? Bruk hverandre som modell!


3) Mal etter en god reproduksjon.
Jeg har gjerne brukt detaljer av ansikter fra følgende bøker om Nerdrum: Temaer og Crime and Refuge. Disse bøkene har gode detaljer. Boken Late Rembrandt  har også gode reproduksjoner.
Men dette maler man jo også etter fotografier! Joda, men malerier er tross alt todimensjonale flater, noe som gjør at det blir mindre fordreininger. Det er også en stor fordel at du kan lære maleriske løsninger når du kopierer reproduksjoner.


4) Mal etter skuptur.
Når jeg er på museumsbesøk, så kjøper jeg av og til avstøpninger av skulpturer. Da får du jo en tredimensjonell modell - som også sitter stille!


5) Tegn i muséene. 
Jeg har hatt med elever både til Nasjonalgalleriet og Vigelandsmuséet. Sistnevnte har sogar tegneplater klare! Hvorfor ikke ta en utflukt sammen med andre, f. eks. fra din maleklubb?


6) Unnskyld, vet De hvor mye klokken er?
…eller man kan simpelthen gjøre som den franske maleren Renoir. Han skulle male en av broene over Seinen i Paris. Mens han selv kikket ned fra et vindu, gikk hans bror frem og tilbake - og spurte folk hvor mye klokken var! Slik får man gratis modeller…


Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv.