Farveblanding - hvordan gå frem?

Det er kanskje åtte år siden jeg begynte med mine kurs? De årene har gitt meg en viss innsikt i hvilke utfordringer som går igjen hos mange. Innleggene i denne bloggen øser følgelig av den erfaringen, og idag gjelder det farveblanding. Hvordan gå frem? Hvordan begynne?

Når man maler, så er det lett å henfalle til forestillinger om det utvalgte geni som føler hva som er riktig, uten å kunne forklare hvorfor. Hvis du selv ikke er slik, så er du liksom ikke bra nok…
Vel, jeg tror ikke på slikt. Tvert imot, jeg mener at man kan sette opp klare, objektive kriterier - og så øve, øve, øve!

Det slo meg nemlig under et kurs på Voss: årsaken til mange feil ligger ikke nødvendigvis i manglende evner. Feil skjer ofte fordi man ennå ikke kjenner riktig fremgangsmåte.

Simpelthen!

Min erfaring sier meg at maling består av omtrent 90% psykologi. Det blir jo så tydelig på lerretet hva man får til - og ikke får til. Mon tro om manglende fremgang ofte skyldes gjengangere som

Åh - jeg får det aldri til!
De andre er mye flinkere enn meg… 
Så vanskelig dette er!

Sannelig jeg sier dere: la slikt fare!



Du trenger: 

• En hånd (minst)
• Maling
• Pensler
• Noe å male på
• … samt endel andre ting!



Hvordan gå frem?

Det er lett å la seg forvirre av hvordan man skal begynne den faktiske farveblandingen. Du ser f. eks. en hudfarve, men hvordan treffe den?
Når folk går på mine kurs, skal de ha mest mulig igjen for pengene. Jeg har derfor vridd hjernen min rundt denne utfordringen, for å kunne legge frem en så enkel fremgangsmåte som mulig!

Metoden jeg har tenkt ut, forløper slik:
La oss si at jeg i et portrett også skal male en hånd. Jeg har vanskeligheter med å finne riktig farve, og begynner å bli lettere frustrert - og kanskje litt svett… Hvordan komme seg ut av adrenalinbadet?
Jo: gå metodisk til verks!

Men først vil jeg forklare hva jeg mener med begrepene "valør" og "farve":

• "Valør" viser til hvor lys eller mørk en farve er. En rødfarve kan f. eks. være mørkere enn en grønnfarve. Sagt anderledes: "valør" er hvor lys eller mørk en farve ser ut på et sort-hvitt-fotografi.

• "Farve" er… rødt, grønt, brunt, osv - uavhengig av hvor lys eller mørk den er.


Den generelle regelen for farveblanding er: 

1) Hvis du skal gjenskape en farve på lerretet, så begynn med den oljefarven som ligner mest på den farven du forsøker å etterligne. 

Jeg vil først ta for meg eksempelet med hudfarve. Hvordan finne frem til den?
I dette innlegget ser dere flere foto av en hånd. Årsaken til den sirlige utsmykningen er at jeg med viten og vilje har avsatt oljemaling på den fra min palett.
Hensikten med denne fremgangsmåten er kun at poenget skal bli så tydelig som mulig. Selve strategien er ikke alltid å anbefale… En aktmodell vil f. eks. garantert protestere om du avsetter maleflekker på henne… Det blir også vanskelig å avsette maleflekker på himmelen, uansett hvor hoppende ivrig du blir i forsøket på å male en solnedgang.
Stort sett må du altså sammenligne farve og modell i ditt eget hode!

Og…

1a) … når jeg forsøker å finne en farve, så leter jeg alltid etter den generelle farven i angjeldende område. Vi kan kalle det "mellomtonen".  

Når du har funnet mellomtonen, så kan du arbeide videre i det våte området og legge inn lysere og mørkere partier. Det gjør resultatet mer malerisk, bl.a. fordi du ikke henger deg opp i små variasjoner. Så tilbake til oljefarvene:

1b) … er du i tvil om hvilken av dem som ligner mest? Løsningen er å myse! 

Knip sammen øynene og sammenlign oljefarvene med hudfarven. Ser du en farve som forsvinner mer enn de andre - altså "smelter" mer sammen med hudfarven? Bingo!

1c) Fortsatt usiker? Tenk vekk de farvene som ligger lengst vekk! 

Dette kalles også "eliminasjonsmetoden": Er det noe poeng i å begynne med sort eller rødt i eksempelet med hudfarven? Hvis svaret er nei, så sitter du igjen med kun to alternativer. Det gjør valget lettere!

Mysing er ellers uvurderlig som våpendrager også når du leter etter mellomtonen. Grunnen er at den utligner alle mindre farve- og valørvariasjoner. Ikke heng deg opp i detaljer!

Altså: hvilken farve skal jeg begynne med i eksempelet med hudfarve? Jeg holder en knapp på den gule okeren…


2) Deretter stiller du deg selv spørsmålet: må farven bli lysere eller mørkere?

Med en begrenset palett blir jo dette "lettere", fordi det gir meg kun fire farver å velge blandt. Når jeg i tillegg har satt dem opp opp etter valør (hvor lyse/mørke de er), så kan jeg omformulere spørsmålet slik:

2a) Skal jeg nå gå mot venstre eller høyre?

I bildet nedenfor valgte jeg å gå til venstre, og blandet følgelig inn noe hvitt i den gule okeren.

Ett skritt nærmere.

Til nå har jeg kun tenkt på hvilken valør farven har - altså hvor lys/mørk den er på en gråskala. Du ser "farveprøven" et par centimeter under den gule okeren.

NB! Her må jeg legge inn et lite forbehold: fotografiene gjengir ikke de reelle farvene godt nok. I tillegg vil farvene i fotografiet se anderledes ut på forskjellige dataskjermer.

3) Nå kan du stille spørsmålet: skal jeg nå gjøre farven grønnere, rødere, brunere, blåere, osv.

Jeg ser nå at farven jeg blandet (gult + hvitt) blir for lys. Det som slår meg er at jeg må treffe selve farven bedre. Det har blitt tydelig at mellomtonen i håndflaten har mer rødt i seg. Følgelig inkluderer jeg litt rødt.
Den nye farveprøven ser dere til høyre for den gulhvite farveprøven. Den "røde" farveprøven er imidlertid litt for "gulerot"-aktig.

4) Bruk alle innfallsvinklene!

Hva skjedde? Den gulhvite farveprøven fikk huden til å virke rødlig. Når jeg så blandet inn rødt, så jeg at huden egentlig er kjøligere enn jeg trodde. Løsningen er sort: den reagerer med hvitfarven, og "kjøler" ned gulerotfarven. Se illustrasjonsfoto nedenfor!

Når man har gått gjennom punktene 1, 2 og 3 så er det nok fortsatt ikke et perfekt sammenfall mellom oljefarven og hudfarven (i dette eksempelet). Strategien blir da å benytte seg av alle innfallsvinklene samtidig.
Lett på labben nå! Gå sakte frem. Bland heller inn litt for lite av en farve, enn å "skyte over mål".

Hvis du ser på bildet nedenunder, så har jeg altså inkludert litt (!) sort i den tredje farveprøven. Du ser den helt til høyre, rett under sortfarven. Hvis du myser, så ser du at den:
• er blitt mer grålig
• og at den "smelter" nesten helt sammen med hudfarven - men ikke helt.

Da stiller jeg følgende spørsmål:
• Skal den bli lysere eller mørkere (punkt 2)?
• Skal den bli rødere, grønnere, mer lilla, osv… (punkt 3)?

Andre eksempler: 


1) Brunfarver

Den generelle reglen for brunfarver er:

1) Er brunfarven mørk? Begynn med sort (evt. rødt).

I bildet ovenfor ser dere baksiden av en brun plastboks. Øverst har jeg satt opp de fire farvene, igjen for å tydeliggjøre poenget. Nedenfor ser dere stadiene i hvordan jeg har blandet meg frem til korrekt farve. Vi er jo vant til å lese fra venstre til høyre, men i nederste rekke må dere lese utviklingen fra høyre til venstre! Hva ser vi der?

a) Ren sort
b) Jeg har blandet inn rødt
c) Jeg føyer til gul oker
d) Nå "begynner jeg på nytt" (punkt 4) og tilsetter mer gul oker - før jeg tyr til hvitt.
Før jeg blandet inn hvitfarven så jeg nemlig at boksens brunfarve virket kjøligere enn farven jeg hadde kommet frem til. Til slutt trengte jeg kanskje noe rødt også…?



2) Er brunfarven lys? Begynn med gult (evt. rødt).

Nedenfor ser dere et nærbilde av bokhyllen på atelieret mitt. Som dere ser, så må jeg bli dyktigere til å fotografere, for farven på den samme bokhyllen varierer sterkt fra bilde til bilde… Men jeg stoler på at poenget kommer frem!

Hva skjer her?

a) Fotografiet ovenfor:
Her har jeg avsatt de fire farvene på hyllekanten. Hvilken "smelter" mest inn i hyllefarven?
Jeg avslører vel ikke for mye når jeg sier at det ihvertfall ikke er hvitt eller sort. Og som jeg skriver  
under punkt 1c (eliminasjonsmetoden):

Tenk vekk de farvene som ligger lengst vekk! 

b) Fotografiet ovenfor:
Av gult og rødt, fant jeg det tjenligst å begynne med gult. Deretter blandet jeg inn rødt.
Jeg så det var hensiktsløst å blande inn hvitt i gulfarven som første trekk. Hvorfor? Jo, valørforskjellene mellom hyllefarven og oljefarven ville da bli enda større…
Hyllefarven ser jo helt anderledes ut på dette fotografiet, men du ser kanskje at hyllefarven og oljefarven begynner å ligne på hverandre valørmessig?

c)  Fotografiet ovenfor:
Til høyre for den "røde"farveprøven ser du en ny farveprøve, hvor jeg har blandet inn noe sort. Det gir både riktigere farve og valør!
(Med litt fantasi ser du t.o.m. tuppen av pekefingeren min, idet den peker på riktig farveprøve…).


2) Grønt

Den generelle reglen for grønnfarver er:

a) Er grønnfarven mørk? Begynn med sort.

b) Er grønnfarven lys? Begynn med gul oker.

Til høyre kan dere se de fire farvene avsatt på en Squash. Til venstre for hvit- og gulfarven ser dere farveprøven. Den er fortsatt ikke helt korrekt, men valørmessig ligner den ihvertfall mye mer enn noen av de rene oljefarvene.

Fra nå av gjenstår kun øvelse… Og som Hamsun engang skrev: Lykke på reisen!

Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv.