Jeg har skrevet det tidligere, og sier det ofte:
De feil man gjør kommer ofte av arbeidssituasjonen, ikke nødvendigvis av manglende talent!
Denne gangen vil jeg derfor komme med endel småtips som automatisk vil gjøre deg til en bedre maler. Min erfaring sier meg at bevissthet rundt arbeidssituasjonen nesten er viktigere enn konkrete tips om maleteknikk (hvordan bruke penselen, hva slags malemedium, osv).
Du har sikkert forstått at jeg ser diverse praksiser på mine kurs. Og det kan vi alle dra nytte av nå!
La meg derfor skyte litt fra hoften, idet jeg skisserer noen av de vanligste "fellene".
1) Hvordan stå foran staffeliet
Det finnes med rette kurs i vannsmaking og pusteteknikk - så kanskje jeg skulle satt opp et hvordan-stå-foran-staffeliet-kurs? Her er det nemlig endel å hente...
Jeg ser jevnlig at elever står galt foran staffeliet. Bakdelen er at dette skaper et feil inntrykk av hva som skjer på lerretet. Noen står altfor nært; noen står til høyre eller venstre (istedetfor rett foran); noen plasserer lerretet for lavt eller for høyt. Uansett så mister man oversikten over helheten!
Favoritthistorien min er en elev som holdt på med et selvportrett. Han hadde plassert lerretet for lavt, og kikket på seg selv i speilet (plassert rett fremfor ham). Følgelig så han på lerretet ovenifra.
Problemet er imidlertid at øynene likevel ser ut til å neglisjere forkortningen i lerretet, og du narres til å tro at lerretet sees rett forfra.
Åkke som, det var interessant å løfte opp maleriet og se det rett forfra. Haken var for lang!
Årsaken kan du kanskje tenke deg:
a) han hadde sett selvportrettet ovenifra,
b) øynene trodde likevel det ble oppfattet frontalt
c) han trodde dermed haken var for kort, og
d) han korrigerte selvportrettet ut i fra en gal vinkel
Løsning: Ansiktet ditt og lerretet skal møte hverandre - som parallelle linjer, om man ser det fra siden. Da får du et mest mulig riktig "avtrykk" av det som foregår på lerretet.
Noen veiledende punkter kan være:
• plassér lerretet på staffeliet
• justér lerretet, slik at du ser rett på midten av lerretet
• senk deretter lerretet, slik at du ser rett på midten av lerretets øvre halvdel.
• senk deretter lerretet ytterligere, om det fortsatt er noe høyt
I tillegg kan man:
• flytte staffeliets bakben lengre bakover, slik at lerretet skråner mer bakover. Det er ihvertfall mer behagelig for meg personlig, ettersom jeg kan bøye ansiktet mer fremover - noe som reduserer anspenningen av nakkemusklene. For dem med feltstaffelier, så kan man selvfølgelig regulere alle staffeliets ben.
Pass også på at du ikke holder skulderen for høyt, bare fordi lerretet er noe for høyt. Blir du sliten i skulderen, så er det en varsellampe om at lerretet må senkes. Mange feil kan lett unngås, om man bare unngår trøtthet og irritabilitet pga melkesyre!
Poenget mitt er altså ikke at lerretet må stå i 90 graders vinkel - men at det utgjør en parallell linje til ansiktet. Når jeg maler akvarell ute (med feltstaffeli), så lar jeg jo papiret ligge nærmest helt flatt - og bøyer hodet deretter.
2) Holde paletten?
Når man maler: skal man holde paletten? Og hvis ikke - hvor skal man gjøre av den? Her melder "næringsvettet" sin ankomst hos flere enn meg: flertallet legger paletten på et bord eller en krakk.
Pass i så fall på én ting: paletten må være såpass høyt oppe at du ikke trenger bøye deg ekstra for å hente opp mer maling.
Og: ha palettkoppen på paletten! Jeg ser mange plassere denne f. eks. på gulvet, eller på en krakk bak dem, osv. Det som da skjer, er at man bruker malemediet sjeldnere, ettersom det jo er vanskelig tilgjengelig - det blir "et slit" å male. Resultatet blir mindre variasjon i hvordan malingen legges på, med det resultat at maleriet virker mindre levende.
Kort sagt: pass på å ha de tingene du trenger noenlunde samlet. Da trenger du ikke virre rundt for å lete etter dét eller dét. La oss si at du maler et portrett etter modell. Du er opptatt av hårfarven… Idet vi nå går inn i handlingen, så har du faktisk skjønt hvilken farve du skal blande deg frem til.
Men så oppdager du altså at du trenger mer malemedium…:
…pokker, hvor var det nå… på hyllen der? … nei - bak meg, ja… Men jeg trenger en annen pensel - kan den være i posen der? Nei - på gulvet foran meg! … Ok - hva var det jeg holdt på med… håret hans, ja… var det ikke noe brunt jeg skulle ha?
Og så videre… Poenget er at slike leteaksjoner forstyrrer konsentrasjonen, og gjør at du glemmer det du var kommet frem til. Det kan altså godt hende at den hårfarven hadde blitt utrolig vakker - men så glemmer du det hele pga… arbeidssituasjonen!
Hvis du maler ute (eller evt. er på kurs), så har du kanskje ikke mulighet til å legge fra deg paletten. Pass i så fall på at du har:
• palettkoppen på paletten (som nevnt ovenfor)
• en fille i paletthånden (til f. eks. å tørke av maling, om du har for mye på)
• to ekstrapensler i paletthånden
• en pensel i malehånden
Til dere med trepalett: pass på at tommelen følger skjæreretningen på tommelåpningen! Hvis man ikke gjør det, så får tommelen to relativt skarpe kanter støtende mot seg, og blodgjennomstrømningen reduseres.
Resultatet? Redusert konsentrasjon. Og som du nå vet: hvis dette fører til at du gjør feil, så er det arbeidssituasjonen som er problemet - ikke manglende evne hos deg!
Jeg ser jevnlig at elever står galt foran staffeliet. Bakdelen er at dette skaper et feil inntrykk av hva som skjer på lerretet. Noen står altfor nært; noen står til høyre eller venstre (istedetfor rett foran); noen plasserer lerretet for lavt eller for høyt. Uansett så mister man oversikten over helheten!
Favoritthistorien min er en elev som holdt på med et selvportrett. Han hadde plassert lerretet for lavt, og kikket på seg selv i speilet (plassert rett fremfor ham). Følgelig så han på lerretet ovenifra.
Problemet er imidlertid at øynene likevel ser ut til å neglisjere forkortningen i lerretet, og du narres til å tro at lerretet sees rett forfra.
Åkke som, det var interessant å løfte opp maleriet og se det rett forfra. Haken var for lang!
Årsaken kan du kanskje tenke deg:
a) han hadde sett selvportrettet ovenifra,
b) øynene trodde likevel det ble oppfattet frontalt
c) han trodde dermed haken var for kort, og
d) han korrigerte selvportrettet ut i fra en gal vinkel
Altså: ikke stå slik!
Løsning: Ansiktet ditt og lerretet skal møte hverandre - som parallelle linjer, om man ser det fra siden. Da får du et mest mulig riktig "avtrykk" av det som foregår på lerretet.
Noen veiledende punkter kan være:
• plassér lerretet på staffeliet
• justér lerretet, slik at du ser rett på midten av lerretet
• senk deretter lerretet, slik at du ser rett på midten av lerretets øvre halvdel.
• senk deretter lerretet ytterligere, om det fortsatt er noe høyt
I tillegg kan man:
• flytte staffeliets bakben lengre bakover, slik at lerretet skråner mer bakover. Det er ihvertfall mer behagelig for meg personlig, ettersom jeg kan bøye ansiktet mer fremover - noe som reduserer anspenningen av nakkemusklene. For dem med feltstaffelier, så kan man selvfølgelig regulere alle staffeliets ben.
Pass også på at du ikke holder skulderen for høyt, bare fordi lerretet er noe for høyt. Blir du sliten i skulderen, så er det en varsellampe om at lerretet må senkes. Mange feil kan lett unngås, om man bare unngår trøtthet og irritabilitet pga melkesyre!
Poenget mitt er altså ikke at lerretet må stå i 90 graders vinkel - men at det utgjør en parallell linje til ansiktet. Når jeg maler akvarell ute (med feltstaffeli), så lar jeg jo papiret ligge nærmest helt flatt - og bøyer hodet deretter.
Men slik!
2) Holde paletten?
Når man maler: skal man holde paletten? Og hvis ikke - hvor skal man gjøre av den? Her melder "næringsvettet" sin ankomst hos flere enn meg: flertallet legger paletten på et bord eller en krakk.
Pass i så fall på én ting: paletten må være såpass høyt oppe at du ikke trenger bøye deg ekstra for å hente opp mer maling.
Og: ha palettkoppen på paletten! Jeg ser mange plassere denne f. eks. på gulvet, eller på en krakk bak dem, osv. Det som da skjer, er at man bruker malemediet sjeldnere, ettersom det jo er vanskelig tilgjengelig - det blir "et slit" å male. Resultatet blir mindre variasjon i hvordan malingen legges på, med det resultat at maleriet virker mindre levende.
Kort sagt: pass på å ha de tingene du trenger noenlunde samlet. Da trenger du ikke virre rundt for å lete etter dét eller dét. La oss si at du maler et portrett etter modell. Du er opptatt av hårfarven… Idet vi nå går inn i handlingen, så har du faktisk skjønt hvilken farve du skal blande deg frem til.
Men så oppdager du altså at du trenger mer malemedium…:
…pokker, hvor var det nå… på hyllen der? … nei - bak meg, ja… Men jeg trenger en annen pensel - kan den være i posen der? Nei - på gulvet foran meg! … Ok - hva var det jeg holdt på med… håret hans, ja… var det ikke noe brunt jeg skulle ha?
Og så videre… Poenget er at slike leteaksjoner forstyrrer konsentrasjonen, og gjør at du glemmer det du var kommet frem til. Det kan altså godt hende at den hårfarven hadde blitt utrolig vakker - men så glemmer du det hele pga… arbeidssituasjonen!
• palettkoppen på paletten (som nevnt ovenfor)
• en fille i paletthånden (til f. eks. å tørke av maling, om du har for mye på)
• to ekstrapensler i paletthånden
• en pensel i malehånden
Til dere med trepalett: pass på at tommelen følger skjæreretningen på tommelåpningen! Hvis man ikke gjør det, så får tommelen to relativt skarpe kanter støtende mot seg, og blodgjennomstrømningen reduseres.
Resultatet? Redusert konsentrasjon. Og som du nå vet: hvis dette fører til at du gjør feil, så er det arbeidssituasjonen som er problemet - ikke manglende evne hos deg!
3) Riktig belysning
Belysningen bør komme fra venstre for høyrehendte, og høyre for venstrehendte.
NB! Unngå motlys! Dette nevnte jeg i innlegget om skystudier, men dette er så viktig at jeg gjentar det. Hvis du maler med sterk motlys, så oppfatter du ikke hvordan farvene på lerretet egentlig ser ut. Tendensen er at man da legger på altfor lyse farver, for å "rette" på de farvene øyet (mis)oppfatter. Resultatet? Et blasst bilde.
Alle gode ting er fire: om dette fører til at du gjør feil, så er det arbeidssituasjonen som er problemet - ikke manglende evne hos deg!
Man kan også gå til anskaffelse av lysstoffrør av såkalt "dagslys". Problemet når man maler er gjerne at lyset man maler i er altfor gult - noe som også hindrer oss i å oppfatte farvene korrekt.
Selv bruker jeg et armatur med Osram L 58W/954. Deres 900-serie gir hvitere lys. Man kan også kjøpe kortere lysstoffrør enn dem jeg har.
Noen materialforretninger selger også dagslyslamper som man kan feste rett på staffeliet, men disse har jeg ikke erfaring med. Jeg vet altså ikke om jeg kan anbefale dem.
Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv.
Veldig artig å lese. jeg sitter å maler og vinkler lerretet litt tilbake. Bruker hansker for ikke å få såre fingre også.
SvarSlettHei Erik Køber,
SvarSlettOg takk for tilbakemelding! Ja, mener disse rådene kan spare deg for mye unødig slit… Mer neste uke!