torsdag 12. mai 2016

Komposisjon: Nerdrums "Andreas Baader"




"Alle" kjenner dette verket fra Odd Nerdrums hånd: Mordet på Andreas Baader. Jeg kan fortsatt huske første gang jeg så det, i de ærverdige gamle banklokalene til Samtidsmuséet. Det hang i enden av en slags hall med søyler, en opphengning som understreket motivets dramatikk - fordi dybdevirkningen satte henrettelsen ettertrykkelig i sentrum…
Og tro meg: Baader-bildet gjør et mektig inntrykk med sine 330 x 270 cm!

Deretter så jeg det igjen i 1998, under Nerdrums retrospektivutstilling i Astrup Fearnley-muséet for moderne kunst. Det er da også dette muséet man skal oppsøke idag, om man ønsker å se det - de eier det nemlig.

Baader vakte solid oppsikt da det ble malt, bl.a. fordi det mildest talt motsier den offisielle versjonen av Baaders død (selvmord)! Dette bloginnlegget skal imidlertid fokusere på noe helt grunnleggende for den dramatikken Nerdrum oppnådde i Baader-bildet: dets komposisjon.

mine kurs fokuseres det stort sett på korrekt farveblanding, riktige proporsjoner og malerisk variasjon. Endel av dere har imidlertid gått flere kurs hos meg, noe som har gitt meg muligheten til å utvide repertoiret. Baader-bildet har faktisk allerede vært gjenstand for et komposisjonskurs! Hvis du deltok på dette, så vil du antagelig kjenne igjen det jeg beskriver denne gangen.

Komposisjon er "skjelettet" til et maleri. Et solid verk holdes alltid oppe av linjer som bærer og forener alle delene. I en vellykket komposisjon vil flere figurer delta i - eller gjennomstrømmes av - samme rytme. Istedetfor "rytme" kan man også si "energi".  Poenget er at ting rundt om i bildet ligger på (eller inntil) en linje som flyter utvunget rundt i bildet.

Jo mer du vet om komposisjon, jo sterkere kan du gripe tilskueren. Du kan jo ikke skildre alt, da har ikke historien noe retning, eller "driv". Du må altså vite hva som skaper en tydelig fortelling, og da er komposisjon et nøkkelbegrep: den skaper oversikt over helheten, slik at alle deler av verket arbeider mot samme mål.

Men for å lære seg dette, så er det jo nødvendig å studere! La oss altså gå i gang. Hvordan analysere en komposisjon?


1) X-files…
Baader-bildet er en såkalt krysskomposisjon, hovedsakelig formet etter "X"-formen. Denne formelen er velkjent innen malerihistorien.
Når man skal lære hvordan et maleri er komponert, så kan man altså først trekke to diagonaler - slik som nedenunder:


Du ser kanskje hvordan de fire figurene kommer som "perler på en snor" langsmed den røde diagonalen.
Hensikten med den grå diagonalen er ikke umiddelbart så åpenbar. Ved nærmere ettersyn oppdager man imidlertid at hovedretningen på Baaders kropp gjentar denne linjen - og ikke minst at mannen i rød skjorte drar den energien videre opp mot venstre hjørne.

Her bør vi forresten finne på noen navn, slik at det blir enklere å beskrive bildet… Mannen i rødt kan vi kalle "Rødskjorten"; mannen med pistolen "Byråkraten", og mannen foran ham "Havnearbeideren". Jeg regner med at alle forstår at Baader er mannen med hvit skjorte, og at mannen lengst frem er… "Fengselsbetjenten".

Legg merke til at bildet er tyngst i høyre, "nedre" trekant. Der er det nemlig størst prosentandel menneskevekt.


2) Horisontal og vertikal akse:
Det neste jeg pleier å gjøre, er å streke opp midtlinjene, som vist nedenunder. Det gir meg en ytterligere forståelse av vektfordelingen i bildet. Du ser kanskje at Baader har bråvåknet av døren som åpnes, og nå kaster seg (og faller) inn og ned i venstre billedhalvdel. Midtpunktet på hele bildet er øret til Havnearbeideren, og vi kan levende forestille oss at han nå mister hørselen - ihvertfall for et par dager fremover…

Med denne oppstrekningen blir minst tre ytterligere aspekter av hendelsesforløpet tydeliggjort:

Baader vil i neste øyeblikk falle med all sin dødvekt oppå den skrekkslagne og feige Fangevokteren forestill deg hylingen til sistnevnte!).
Men hvorfor skriver jeg "feig"? Fordi han holder venstre hånd passivt opp, og har mistet pistolen. Det er tydelig at han sjokkeres over å møte en person som motarbeider ordre…!

Plasseringen av Baader under midtlinjen gir ham dessuten ekstra vekt, noe som forsterkes av at hans høyre ben (i skyggen) ikke er istand til å støte imot for å holde ham oppe. Det andre benet hans presses ned mot venstre av Havnearbeiderens kne. Kneet treffer Baader omtrent midt på låret, slik at selv ikke den sterkeste vilje vil gjøre ham istand til å rette ut benet.
Det at vi ikke kan se selve armene hans gjør ham også "vingestekket" - selv om det altså åpenbart ikke skorter på hverken vilje eller mot!

Det må nødvendigvis være Havnearbeiderens venstre kne som presser mot Baaders lår. Men pga Baaders posisjon, så står Havnearbeideren i en posisjon hvor han øyeblikkelig vil miste balansen. Sekundet etter at Baader "overfaller" Fangevokteren, så vil Havnearbeideren falle oppå Baader.



3) Rød diagonal
I mitt forrige innlegg om komposisjon, så skrev jeg om hvordan gjentagelser av en linje skaper kontakt mellom forskjellige deler av bildet. Slik også i Baader. Den røde diagonalen gjentas minst fire ganger:

• Fra lampen øverst, ned gjennom retningen på Rødskjorten.
• Fra blikket til Byråkraten, gjennom toppen av hodet til Havnearbeideren, pistolen og skuddretningen, blikket til Baader og venstre side på Fangevokterens overkropp (faktisk så går den også gjennom sømlinjen i jakken på Fangevokterens venstre skulder).
• Fra skyggen ved Byråkratens albue, gjennom Havnearbeiderens underarm, så gjennom overkanten på Baaders underbukse, for til slutt å fanges opp av Fangevokterens høyre side.
•Linjen fra fingertuppene til Byråkratens utslåtte hånd treffer nesten kanten på madrassen, og går deretter gjennom Baaders knær før den ender opp i pistolen på gulvet.
• Man kan også ane en understrekning av denne fallende bevegelsen i måten madrassen vris nedover på.


4) Motkraft!
De som har deltatt på mine omvisninger i diverse muséer, vet at jeg alltid trekker frem motkraftprinsippet. Med så mange fallende diagonaler, så trenger motivet noen "mothaker". Disse ser dere nedenunder. Det blir spesielt viktig at Rødskjorten trekker oppover, simpelthen fordi det øker kraften i Baaders fall.
Logikken er: ettersom Rødskjorten må anstrenge seg, så må jo fallet være kraftig. Legg også merke til at han løfter det ene benet! Du ser det til venstre for Fangevokterens venstre albue. Dét forsterker Rødskjortens anstrengelser ytterligere: haddde han ikke gjort det, så ville han blitt dratt over sitt eget balansepunkt.

Man kan også se minst fem andre gjentagelseslinjer:
• Gjennom Fangevokterens venstre lår
• Gjennom Fangevokterens skuldre, og konturlinjen av Rødskjortens høyre arm
• Tærne på Baaders fot ligger på linje med den øverste "bretten" i skjorten hans, og tangerer i tillegg fingerknoken til Havnearbeideren.
• Stripene i madrassen ligger omtrentlig på linje med Havnearbeiderens overarm.
• Retningen på Byråkratens utstlåtte arm og ytre kravekant spiller "på lag". I tillegg trekker han hodet noe tilbake, og denne vridningen slipper energien forbi.


5) Oppstrammere.
I det forrige innlegget om komposisjon nevnte jeg også nødvendigheten av oppstrammere: horisontale og vertikale linjer som redder komposisjonen fra å virke kaotisk. De horisontale linjene ser dere her:

• Retningen på dørens overkant, gjennom møtet mellom vegg og tak.
• Retningen fra Rødskjortens taske, gjennom Baaders armer, tas opp av Byråkratens fingertupper.
• Retningen gjennom Fangevokterens overarm&panne, som tangerer overkanten av Baaders underbukse og ender opp i øvre del av madrassen.
•  Retningen gjennom Fangevokterens albue, hånd&pistol ender opp i vinkelen på Baaders venstre fot.


De vertikale "oppstrammerne" ser omtrent slik ut:
• Gjennom døren
• Fra sengebenet gjennom Byråkratens frakkekant (bøyer av mot lampens høyre hjørne i taket).


6) Skattejakt! 
Nå har vi "strukturert" komposisjonen, og kan gå på skattejakt rundt omkring i motivet. Det som slår meg nå, er at det finnes et konkurrerende midtpunkt i bildet - nemlig øynene/pannen til Byråkraten. Slik understreker Nerdrum hvem som er "the mastermind" bak det hele. Legg også merke til hvor viktig Byråkratens utslåtte arm er! Hvis du holder over den, så faller hele "trengerekka" over mot venstre. Hånden hans er simpelthen motivets anker - eller "bardun", om du vil…
Energien fra øynene/pannen til Byråkraten er nok den viktigste retningen i komposisjonen, ettersom den jo betyr Baaders endelikt. Den viktigste motbevegelsen blir altså energien gjennom Baaders lår og kropp, videre opp mot venstre gjennom retningen Rødskjorten drar i.

Andre godsaker er bl.a. hvor viktig det er at Fangevokteren nettopp fanger opp Baader. Alternativet er nemlig at Baader raser ut av bildet og blir borte… Energien må holdes innen formatet. Hvis en energi/retning er tydelig, så må den fortsettes på en eller anne måte. I dette tilfelle må den bøyes av, og videreføres bl.a. gjennom Rødskjorten.



De som har vært med på mine omvisninger, vet at følgende rangerer blandt mine absolutte favoritter når det gjelder Baader
Skuddet går altså nedover, gjennom Baaders hode (ut øyet!). Denne retningen gjentas av energien i Havnearbeiderens kne, som tvinger Baaders lår i samme retning.

Men… Legg merke til at Havnearbeideren holder tak i Baaders skjorte, rett over Baaders venstre skulder! Dét gjør Baaders fall enda kraftigere, i og med at Havnearbeideren må streve på alle mulige måter for å holde ham oppe. Han holder jo også Baader igjen med den oppadgående kraften i sin venstre arm.

… og når vi først er inne på Feinschmecker-detaljer… (dette ser du nemlig kun når du står foran selve maleriet!)…

Som dere forstår, så har Nerdrum hatt en klar bevissthet om hvordan han skulle gjøre denne fortellingen så dramatisk som overhodet mulig. Likevel, i arbeidet med et verk, så oppdager man selvfølgelig små - men viktige - trekk som forsterker fortellingen.

Ser du nøyere på Baaders underbukse, så oppdager du nemlig at Nerdrum har dratt den ned på hoften som ligger i skyggen - og opp på motsatt side. I tillegg så har han hevet øvre konturlinje på skjortens overarm.


Til sammen så skaper dette en "hjul"-bevegelse, som potenserer Baaders fall.


Baader vil altså til slutt gi Fangevokteren en solid "bamseklem", som Fangevokteren sent vil glemme. Hovedenergien i komposisjonen, ned mot venstre hjørne, er "ustoppelig", men fanges altså opp av Fangevokteren og Rødskjorten.

Hva er vel da mer beskrivende enn at Baader blir en pil (rød strek) som skytes ut fra en bue (grå strek)?


Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv.

2 kommentarer:

  1. Glitrende analyse av 'Mordet...'. Glemmer aldri det sterke inntrykket bildet gjorde på meg, der lerretet hang avspent rett på veggen i annen etasje i residensen på Uranienborg i 1990. Foran det sto et fjernsynsapparat, hvor mesteren og jeg en aften så nyhetene fra den første Golfkrigen- mens jeg samtidig måpte over martyrbildet over oss. Forøvrig: Et annet element ved det grunnleggende krysset i komposisjonen (som du beskriver i eks. 1,) er at vi ved dette også kan avlese Andreaskorset! Intet er tilfeldig ved dette mesterverket.

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett